Stranda straffer hytteeierne

Dobbel eiendomsskatt for hytteiere i Stranda kommune

 
I år bestemte Stranda kommune seg for å innføre eiendomsskatt. Etter store investeringer i både alpinanlegg og cruisehavn, er kommuneøkonomien dårlig, og kommunestyret hadde neppe noe alternativ til eiendomsskatten.

Men eiendomsskatt er upopulært, og ordfører Jan Ove Tryggestad er nok redd for ikke å bli gjenvalgt. Derfor vil Stranda skyve mest mulig av belastningen over på skatteytere uten stemmerett i kommunen; hyttefolket.

I Stranda kommune går en ut fra en verdi på 12 000 kroner per kvadratmeter når boligene takseres. Men det gjelder bare de fastboende. For hyttefolket går en ut fra en verdi på hele 24 000 kroner per kvadratmeter.

– Dette er noe av det verste vi har sett, sier Odd-Bjørn Hjelmeset i Norsk Hyttelag. – Vi har flere saker til behandling hvor kommuner lar hytteeierne ta mer enn sin andel av kostnadene, men aldri har jeg sett en slik mangel på likebehandling og vilje til dialog som i Stranda.

– All taksering er gjort innafor lova, er det eneste ordfører Jan Ove Tryggestad har å si til sitt forsvar, før han legger til: – Det blir ikkje aktuelt å snu.

Som en konsekvens av de urettferdige takseringsreglene og mangelen på dialog, har et av vegeigarlaga på Strandafjellet oppfordret alle medlemmene til å boikotte næringslivet i Stranda. – Dette er ikke en ideell aksjonsform, sier talsmann Odd Christian Øverland, men vi ser ingen andre måter å legge press på kommunen på og synliggjøre at vi faktisk tilfører kommunen viktige verdier.

Odd-Bjørn utfordrer ordføreren til bakkeløp
– Det siste ei kommune som i praksis er konkurs bør gjere, er å straffe hytteeigarar som ikkje ein gong har stemt på dei politikarane som har tømt kommunebudsjettet, sier Odd-Bjørn Hjelmeset. – Stranda burde gjere det stikk motsatte, etablere eit tett samarbeid med hyttefolket og sørge for at dei legg igjen mest mogleg penger i kommunen frivillig. Trysil og Vestre Slidre er eksempel på kommuner som har lukkast med dette.

– Eg vil utfordre ordføreren. Hvis han rydder opp i dette før påske 2014, skal eg springe fra cruisehavna til toppen av alpinanlegget (to av de investeringene som har bidratt til å ødelegge kommuneøkonomien, red. anm.). Norsk Hyttelag stiller gjerne opp med gode råd i opprydningen. Hvis han ikke rydder opp, forventer jeg at han løper den samme turen alene, avslutter Hjelmeset.

Les om Odd-Bjørns utfordring i Sunnmørsposten.

I ettertid har også professor Guttorm Schelderup ved Norges Handelshøyskole gått ut med sterk støtte til Norsk Hyttelags syn. – Det er ingenting som skulle tilsi at man skulle bruke høyere kvadratmeterpris på hytter enn på primæreiendom, snarere tvert imot, sier han i et intervju med NRK.

– Det andre problemet, som er et demokratisk problem, er at eiendomsskatten er kommunal og frivillig. Men mange hytteeiere bor jo ikke i de kommunene hvor de har hytte, og dermed kan de ikke bruke stemmeretten sin.

Norsk Hyttelag mener at det er et demokratisk problem når enkeltkommuner nærmest vilkårlig kan innføre eiendomsskatt som rammer så skjevt. Når hytteeiere uten stemmerett må ta den største belastningen uten å ha mulighet til å si sin mening ved valg, så er det rett og slett et demokratisk underskudd. Dersom kommunene ikke vil gå i dialog med hyttefolket, vil vi ta initiativ for å regulere kommunenes mulighet til å innføre eiendomsskatt og ikke minst muligheten til å fastsette vilkårlig regler for taksering.

Les NHH-professorens dom over Stranda kommune her.

Norsk Hyttelag lover å følge opp denne saken i tiden fremover, sammen med flere andre tilfeller av urettferdig taksering og manglende vilje til dialog. Vi kommer også til å følge med på om eiendomsskatt på fritidsbolig går til formål som også hyttefolket har nytte av, eller om det utelukkende er til fordel for de fastboende.



<< Forrige        72 av 78        Neste >>
 
 
 
 
 
© 2013 Norsk Hyttelag
Webutvikling av: Assist2net