Nå kommer snøskuterne til en natur nær deg

 
Torsdag 7. mai vedtok Stortinget å oppheve det nasjonale forbudet mot fornøyelseskjøring med snøskuter i utmark, og i stedet la det være opp til hvert enkelt kommunestyre å avgjøre hvor mange snøskuterspor og hvor mye støy naturen tåler.

En enslig snøskuter i Alta
Vi har hatt snøskutere i norsk natur i mange år, men trafikken har vært begrenset til nyttekjøring. Det betyr at snøskuterne du har møtt på skitur i fjellet har tilhørt Røde Kors, løypelag eller grunneiere med tillatelse. Mange hytteeiere uten vinterbrøytet vei har også vært avhengig av skutertransport til og fra hytta. Men i stedet for at hver enkelt hytte skal ha sin snøskuter, har de bestilt transport hos én som kjører for flere hytter.

Meningsløst fra Senterpartiet


Dette betyr for det første at snøskutertrafikken har vært begrenset i omfang, men like viktig er det at den har vært begrenset til folk som er ute i et konkret ærend. Skal du frakte bagasje inn til 10 hytter eller kjøre en langrennsløype, har du en helt annen kjøreadferd enn om du kjører snøskuter for fornøyelsens skyld. Derfor er det skremmende å høre Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Senterpartiet, uttale fra Stortingets talerstol at "det er ikke noen forskjell på støyen fra en scooter som driver næringskjøring og en som driver fritidskjøring", og om en skal forby fornøyelseskjøring, "da må en jo også forby all næringskjøring med snøscooter".

– Arnstads kommentar er helt meningsløs, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Det er ikke noen forskjell på en privatbil og en taxi heller, men det betyr ikke at man tillate alle privatbiler å kjøre i kollektivfelt. Kollektivfeltet tåler nemlig en viss mengde trafikk, men mister fullstendig sin verdi om det overbelastes. Akkurat som stille natur.

– Nå er det ikke slik at vi i Norsk Hyttelag skal krisemaksimere og påstå at enhver snøscooterløype vil ødelegge stillheten for alle skigåere i kommunen, forsikrer Bringsvor. – Loven er tydelig på at kommunen skal ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet, og det er også nevnt spesifikt at det skal tas hensyn til hytteområder.

En kortsiktig løsning?


En fornuftig anlagt snøscooterløype, for eksempel på en ubrøytet skogsvei langt fra hytteområder, trenger ikke være et problem for noen. Men husk at loven ikke tillater deg å kjøre fra garasjen hjemme og til løypa, eller fra løypa og inn til hytta. Den tillater heller ikke å ta en avstikker fra løypa og inn til fiskeplassen eller opp til utsiktspunktet. Og så lenge alle brukerne synes det er gøy å kjøre frem og tilbake i den samme løype, så er dette uproblematisk. Men hvor lenge gjør de det?

Bildet under er tatt fra helikopter av politiet i Troms, og viser hvordan naturen ser ut etter at noen har kjørt snøskuter i fri dressur. – Den ulovlige kjøringen er godt synlig med skuterspor direkte ut i terrenger fra hus, hytter og gårder, sier Rolv Olaf Sollied i Troms Politidistrikt til Folkebladet. – Det kjøres nær sagt over alt, langs kysten og på innlandet, både over og under skoggrensen.

Ulovlig kjøring med snøskuter i Troms

Umulig å håndheve


Den største utfordringen med de nye reglene, er at de vil være umulig å håndheve. I dag er det slik at du neppe kjøper snøskuter om ikke du driver lovlig nyttekjøring. Det er i seg selv en effektiv begrensning av ulovlig kjøring. Dersom alt fra hyttefolk og lokale jegere til motorinteressert ungdom lovlig kan kjøpe og bruke snøskuter, sier det seg selv at det vil bli både enklere og mer fristende å kjøre utenfor løypene.

Om den lokale lensmannen har penger på budsjettet til en snøskuterkontroll, er det overraskende enkelt å unnslippe. En kraftig snøskuter kommer seg kanskje unna, i alle fall om føreren er villig til å ta sjanser i krevende terreng. Om flere kjører sammen, stikker de i hver sin retning, og lensmannen greier i beste fall å innhente den ene. Effektiv håndhevelse av regelverket krever derfor hyppig overvåkning med helikopter – nok en gang innenfor det samme budsjettet.

– Vi i Norsk Hyttelag vil følge opp de største hyttekommunene tett i tiden fremover, kan Bringsvor fortelle, og da vil vi legge stor vekt på kommunens evne til å følge opp villkjøring med utgangspunkt i disse lovlige skuterløypene.

Misforstått lokaldemokrati


Vil skuterne holde seg innenfor de lovlige løypeneEt av de argumentene vi har hørt oftest i forkant av denne lovendringen, kanskje det viktigste argumentet for flere av stortingspolitikerne, er hensynet til lokaldemokratiet og kommunenes selvråderett. For er ikke kommunene selv de nærmeste til å avgjøre om de skal tillate snøskutere eller ei?

– Det er sikkert mange beslutninger som med fordel kunne flyttes ut i kommunene og nærmere folk flest, sier Audun Bringsvor, men dette er ikke nødvendigvis en av dem. Flere kommuner har gang på gang vist at de ikke ser den fulle verdien av verken friområder, uberørt natur eller hyttefolk. Samtidig har de en tendens til å overvurdere effekten av slike tiltak på både bosetting og sysselsetting, som for eksempel da "alle" skulle ha utleieplikt på fritidsboliger.

Da Stranda kommune innførte eiendomsskatt, ble det fastsatt sjablongregler som ga dobbel kvadratmeterpris for hytter i forhold til bolighus. Både hyttefolket og kommunens egne innbyggere oppfattet dette som svært urettferdig, og kommunen forsøkte å kompensere ved å redusere skatteprosenten for hyttefolket. Men det fikk de ikke lov til; eiendomsskatteloven gir nemlig ikke kommunen lov til å beslutte dette selv. De har heller ikke lov til å bestemme hvor mange fastleger kommunen trenger, hvor mange barn det skal være i barnehagen eller hvor høyt gebyret skal være for ulovlig parkering utenfor rådhuset.

I Nissedal kommune ble det store protester da kommunen innførte eiendomsskatt for å slippe kutt i budsjettet. I kommunestyret er det uenighet om det var hensynet til to grendeskoler eller et stadig voksende byråkrati på rådhuset som skulle finansieres, men eiendomsskatt ble det. Regningen sendes til kommunens 700 husstander – og over 2 000 hytteeiere. Nå har Nissedal kommune også satt i gang planprogram for utarbeidelse av snøskuterløyper. Hensikten, i følge kommunen selv, er "at verknadane kan bli positive med tanke på å få ungdom knytt til bygda slik at dei seinare ønskja å etablere seg her," og at "eit anna poeng var moglege arbeidsplassar i samband med aktivitetane".

Likevel får ikke kommunen selv vurdere om riksvei 41 kan tåle en fartsgrense på 100 km/t. De får ikke disponere sin andel av oljefondet slik de selv mener er fornuftig, og de får ikke lov til å frita kommunens næringsliv for CO2-avgift for å skape "moglege arbeidsplasser". Men de kan altså slippe snøskuterne ut i Telemarks vakre natur uten å tenke på andre kommuner enn Nissedal.

Den enkeltes rett er flertallets urett


Norsk Hyttelag mener at det er feil å overlate råderetten over vår viktigste naturressurs til 428 ulike kommunestyrer. For hver enkelt kommune kan det virke fornuftig å gjøre naturen litt mindre uberørt og litt mer motorisert, men hvor Norge som helhet er det et irreversibelt tilbakesteg. – Hvis vi lar hver enkelt kystkommune selv fastsette fiskekvotene for sin egen fiskeflåte, vil de ha insentiv til å øke kvotene dramatisk, forklarer Bringsvor, selv om det på sikt reduserer naturressursene for oss alle. – Det samme gjelder bruken av vår felles natur. – Hvorfor skal min kommune vise tilbakeholdenhet hvis jeg ser at nabokommunene setter i gang med planarbeidet?

– Av alle friheter regjeringen kunne gi kommunene, er det trist at de valgte akkurat denne, avslutter Bringsvor.
<< Forrige        33 av 78        Neste >>
 
 
 
 
 
© 2013 Norsk Hyttelag
Webutvikling av: Assist2net