Meldal kommune gir opp eiendomsskatten

Må utsette eiendomsskatten et år på grunn av svakheter ved regelverket

 
Etter at reglene for eiendomsskatt ble "forenklet", har vi fått ulike takseringsregler for bolig og fritidsbolig. Men fortsatt krever loven likebehandling. Det betyr at forenklingen ikke er så enkel likevel, noe Meldal kommune kan skrive under på.

Taksering av eiendommene


Vi har lenge sett at kommunene bruker uforholdsmessig mye tid og penger på taksering av eiendommer før innføring av eiendomsskatt. Ofte går hele inntekten fra skatten til å betale eksterne konsulenter og innleide takstmenn.

Les også: Nissedal må beholde eiendomsskatten i 2-3 år for å dekke kostnadene til taksering.

Det var derfor en kjærkommen forenkling som ble innført i fjor, hvor kommunene fikk anledning til å bruke skatteetatens boligverdi i stedet for den ressurskrevende fysiske takseringen. Problemet er bare at det kun er utarbeidet slik boligverdi for ordinære boliger, mens fritidsboliger fortsatt må takseres på "gamlemåten".

– Ulike takseringsregler for bolig og fritidsbolig vil føre til enda større forskjeller enn tidligere, sier daglig leder i Norsk Hyttelag, Audun Bringsvor. – Nå har vi en lov som krever likebehandling, samtidig som regelverket gjør likebehandling umulig. Dette vil føre til store utfordringer for kommunene, både de med mange og de med få hytter.

To måter å taksere på


Med de nye reglene er det i prinsippet to måter kommunene kan løse takseringen på. De kan velge å bruke skatteetatens boligverdi på boliger kombinert med fysisk taksering av fritidsboliger. Da sparer de kostnader ved fysisk synfaring på boliger, men må likevel utarbeide komplette takstregler for fritidsboliger. For kommuner med få hytter i forhold til boliger, betyr dette at kostnadene ved å lage regelverket fort kan overstige inntektene fra hytteskatten. For kommuner med mange hytter, betyr to ulike takseringsregler at det blir nesten umulig å oppfylle kravene til likebehandling.

Derfor velger stadig flere kommuner å taksere samtlige eiendommer på den gamle og byråkratiske måten, og går dermed glipp av den tiltenkte besparelsen som forenklingen skulle gi.

Meldal kommune forsøkte å gjøre det enkelt


I Meldal kommune ble det vedtatt å innføre eiendomsskatt fra og med 2015, og kommunen valgte å bruke skatteetatens boligverdi for boliger og egen taksering for fritidsboliger, slik det nye regelverket legger opp til. Fordi takseringen av hyttene var omfattende og tidkrevende, ble det vedtatt å skattlegge boliger fra 2015 og fritidsboliger først fra 2016.

Meldal kommune utsetter hytteskatten
Det var bare et problem: Fordi eiendomsskatteloven krever likebehandling av boliger og fritidsboliger, er det ikke lov å dele opp skatten på denne måten. Dermed måtte kommunestyret den 26. februar vedta å utsette hele kommuneskatten til 2016. Kommunen må nå finne inndekning på budsjettet for to million kroner som det var budsjettert med i skatteinntekter i år.

Sender regningen til hyttefolket


Ordfører Are Hilstad i Meldal kommunePrinsippet om likebehandling mellom bolig og fritidsbolig har også andre negative konsekvenser. En av dem er at regningen for kommunens velferdstjenester i stor utstrekning går til hytteeiere som verken har stemmerett i kommunen eller mulighet til å bruke tjenestene i samme grad som de fastboende. I Meldal kommune skal eiendomsskatten i følge ordfører Are Hilstad brukes til:

  • Egenandel på trygghetsalarmer til eldre
  • Reduserte ventelister i barnehagene
  • Støtte til idrettslag og andre organisasjoner
  • Styrket eldreomsorg innen rehabilitering og hjemmetjenester
  • Skolelunsj, flexi-ordning og lærertetthet på skolene
  • Tilby MOT til både kommunal skole og Montessoriskolen
  • Ungdomslederstilling til Skolefri i Meldal
– Dette er alle svært gode tiltak, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag, men er det riktig at hyttefolket skal ta regningen for gratis lunsj til skolebarna? I Meldal er det totalt 1 777 boliger og hele 1 405 fritidsboliger. Det er budsjettert med omtrent like mye eiendomsskatt fra fritidsboliger som fra boliger. Det betyr at hyttefolket må dekke halvparten av disse kommunale godene. – Riktignok utgjør dette ikke mer enn 1 500-2 000 kroner per hytte, men dette kan raskt øke til 7 000 kroner per hytte når kommunen skjønner at de kan øke skattesatsen til 7 promille (samme sats som kommunen i dag har for verk og bruk), avslutter Bringsvor.
<< Forrige        42 av 78        Neste >>
 
 
 
 
 
© 2013 Norsk Hyttelag
Webutvikling av: Assist2net