Urettferdig taksering for hytteeierne

Norsk Hyttelag slåss mot e-skattens takseringsproblem

 
Fra neste år vil kommunene som innfører eiendomsskatt kunne velge å basere taksten på skatteverdien. Men bare for de fastboende. Hytteeierne må fortsatt gjennom den dyre og byråkratiske takseringen som har skapt så mye misnøye over hele landet.

I 2007 ble det åpnet for at kommunene kan innkreve eiendomsskatt fra alle typer boliger, og ikke bare bolighus i bymessige strøk. Stadig flere kommuner har benyttet seg av denne muligheten, men mange har erfart at kostnader knyttet til eksterne konsulentfirma og dyr taksering har kostet like mye som de har fått i skatteinntekter.

For å forenkle den omstendelige takseringen, ble det i 2013 vedtatt at kommunene kan bruke boligdata fra 2010 til å beregne skattegrunnlaget. Dette vil spare kommunene for store konsulenthonorarer, samtidig som det gir innbyggerne lavere og mer forutsigbare takster. Det høres nesten for godt ut til å være sant – og det er det, også.

Skjønn skaper ulikheter


Det er nemlig bare de fastboende som får nyte godt av de nye takseringsreglene. Hytteeierne, på den annen side, må forholde seg til den samme gamle takseringen som før. Og den er basert på omfattende, byråkratiske takseringsvedtekter, gjerne basert på sjablongverdier, og skjønnsmessige vurderinger utført av takstmann. Dette vil føre til store individuelle variasjoner fra hytte til hytte og fra hytteområde til hytteområde, og det vil systematisk gjøre det dyrere å ha hytte enn en tilsvarende bolig.

– Dette mener vi er oppriktig urettferdig. Hytteeiere har ikke stemmerett i hyttekommunen sin, og har dermed ingen mulighet til å påvirke verken om det skal innføres eiendomsskatt eller hvordan den skal beregnes, uttaler Stein Wettergreen, daglig leder i Norsk Hyttelag.

Hytte eller bolig - det betyr mye for skattenGi mer frihet til kommunene


En del kommuner har allerede møtt hyttefolkets vrede og indignasjon i forbindelse med taksering av eiendommene deres. Dette har resultert i omkamp om takseringsvedtektene, nye gjennomganger av geografiske sonefaktorer – og i et tilfelle full stans i innføringen av eiendomskatt og ny taksering.

Det er ikke lett å finne riktig verdi på en fritidsbolig, blant annet fordi verdien er avhengig av så mye mer enn bare teknisk verdi. Det er jo nettopp de ikke-økonomiske verdiene som beliggenhet, fred og ro, naturopplevelse og hyttefølelse som skaper hyttekosen, og det er ikke lett for kommunens takstmenn å sette riktig verdi på disse.

I tillegg er det ikke gitt at eiendomsskattelovens prinsipp om likebehandling er helt riktig når det kommer til bolig og fritidsbolig. For eiendomsskatten innføres nesten alltid for å finansiere kommunens tjenester innenfor skole eller eldreomsorg, og det er jo tjenester som KUN kommer kommunens egne innbyggere til gode. Tjenester til hyttefolket, som vann, avløp og renovasjon, er stort sett gebyrfinansiert til selvkost. Dermed er det i all hovedsak bruk av legevakt og kommunale veier hyttefolket skal være med å betale.

– Hovedproblemet med dagens regler er at kommunene ikke har lov til å forenkle takseringen av hyttene, sier Stein Wettergreen, og at de heller ikke har lov til å skattlegge hytteeierne mildere enn kommunens egne innbyggere. – Når kommunene tvinges til å gjøre seg til uvenn med hyttefolket på grunn av et lite hentsiktsmessig likebehandlingsprinsipp som henger igjen fra 2007, så er det en hån mot lokaldemokratiet.

Sivilombudsmannen: Eiendomsskatt på fritidsboliger og Grunnloven

En enkel løsning


Løsningen på den urettferdige hytteskatten er enkel, i følge Norsk Hyttelag. Alt vi ber om, er en lovendring som gir kommunene lov til å
  • unnta fritidsboliger fra eiendomsskatt
  • gi fritidsboliger lavere skattesats

Ordfører Jan Ove Tryggestad i Stranda forsøkte å redusere hytteskatten, men fikk nei av FylkesmannenMuligheten for å gi fritidsboligere lavere skattesats, gjelder først og fremst kommuner som allerede har innført eiendomsskatt og dermed har gjennomført den kostbare takseringen etter gamle regler. Her finnes det flere kommuner som ønsker å redusere skattetrykket på hyttene, enten for å fremstå som en mer attraktiv hyttekommune eller for å la eiendomsskatten reflektere den enkeltes bruk av kommunens tjenester.

Sunnmøringen: Stranda kommune fikk ikke redusere hytteskatten

For kommuner som innfører eiendomsskatt nå, vil det sannsynligvis være mest aktuelt å unnta fritidsboliger for eiendomsskatt helt og holdent, da dette gjør at de kan gjennomføre en enkel og ubyråkratisk taksering basert på eksisterende boligdata, og slippe den individuelle skjønnsbaserte takseringen av hver enkelt fritidsbolig.

– En slik ordning vil redusere det demokratiske underskuddet for hyttefolket og styrke kommunene selvråderett, oppsummerer Stein Wettergreen. – Likevel vil det ikke redusere den enkelte kommunes inntektspotensiale i forhold til dagens ordning. Endringene er ikke en tvangstrøye for kommunene, men en frihet de kan velge å benytte.
<< Forrige        52 av 78        Neste >>
 
 
 
 
 
© 2013 Norsk Hyttelag
Webutvikling av: Assist2net