Når grunneier sier nei til skiløyper

 
Stadig oftere hører vi om grunneiere som setter seg på bakbeina og nekter skiløyper over sin eiendom. Av og til handler det om en ny trasé som det ikke blir noe av, fordi en eller flere grunneiere nekter. Av og til hører vi om en godt etablert skiløype som plutselig blir stengt fordi grunneier har ombestemt seg eller tror det går an å få mer penger gjennom utpressing. Heldigvis greier vi å løse de fleste saker gjennom konstruktiv dialog.

Skiløyper i Hjartdal

Hallingspor


I Hallingdal har seks kommuner gått sammen for å etablere et felles løypenett med over 2 000 kilometer maskinpreparerte langrennsløyper i verdensklasse. Og prikken over i-en er Hallingdalsløypa, en sammenhengende merket løype fra Ustaoset i nord til Norefjell i sør. Det er bare et problem. Midt i løypa er det et område på cirka en kilometer som ikke er preparert.

Hallingdalsløypa er på totalt 138 kilometer. Det er innhentet tillatelse til å preparere 137 kilometer av traséen. Men en grunneier som kontrollerer 1 liten kilometer greier altså å stanse hele prosjektet.

– Skal vi betale ham mer enn de andre grunneierne? Det vil jo være utrolig dårlig overfor de som faktisk har vært positive og samarbeidsvillige hele tiden, fastslår Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Her må kommunen på banen og faktisk skjære gjennom en gang for alle. Det har de faktisk mulighet til!

På solsida av Gaustatoppen


Nå skaper konflikter om løypekjøring skygge på det som ellers er kjent som solsida av Gaustatoppen. I Hjartdal kommune er det Tuddal løypelag som har ansvaret for å preparere til sammen 70 kilometer med langrennsløyper, blant annet Gaustaløypatraseen og løypene på Flugonfjell. I år har det også blitt satt ut nye skilttavler med nye kart i alle viktige kryss, og tråkkemaskinen har fått GPS slik at hytteeierne når som helst kan se prepareringsstatus på hele løypenettet.

Gaustadkne - skygge på Gaustatoppens solside

Likevel er ikke løypenettet i Hjartdal så bra som det kunne ha vært. Det er nemlig slik at løypelaget ikke får preparert spor ved Sjåvatn, Russmarken og Grimestul. Her er det tre ulike grunneiere som av ulike årsaker har bestemt seg for å si nei.

I en lederartikkel i Telen skriver nyhetsleder Kai Andersen at hytteeierne betaler langt mer eiendomsskatt enn de fastboende, men at de ikke har stemmerett og dermed heller ikke innflytelse over hvordan pengene brukes. Nå er et på tide at hytteeierene får mer enn bare naturen tilbake. I lederartikkelen skriver han at en av grunneierne forlanger 30 kroner per meter skiløype i kompensasjon. Hvis dette stemmer, betyr det 300 000 kroner for 10 kilometer med spor – hvert år.

– Jeg vil gjerne ta forbehold om at jeg ikke kjenner alle detaljene i saken, sier Audun Bringsvor. – Erfaringsmessig viser det seg ofte at en sak har flere sider når vi først setter oss ned og kommer i dialog. Jeg vet at ordfører Bengt Halvard Odden i Hjartdal skal møte både grunneiere og løypelag i løpet av uken, og både håper og tror at de får på plass en løsning.

Det er viktig at hytteeierne aksepterer at grunneierne har krav på en form for kompensasjon, enten det dreier seg om en ordentlig anerkjennelse av at de faktisk åpner eiendommen sin for allmennheten eller en økonomisk kompensasjon for et reelt økonomisk tap. Samtidig må grunneierne forstå at en eventuell økonomisk kompensasjon må være forankret i virkeligheten. Kompensasjonen må henge sammen med en konkret ulempe eller et konkret økonomisk tap og ikke fremstå som ren utpressing av motparten.

Dersom alle grunneierne i Tuddal skulle ha 30 kroner per meter, måtte løypelaget ha betalt over 2 millioner kroner i året for løypenettet, og da er ikke selve løypekjøringen medregnet. Det sier seg selv at det ville bety slutten på preparerte skispor, og kanskje også på Hjartdal som hyttekommune.

Inngrepsløyve etter Friluftsloven


– Dersom begge parter er konstruktive og villige til å gå i dialog, har vi stor tro på at avtalene snart skal være i havn, sier en optimistisk Bringsvor. – Men hvis en eller flere grunneiere fortsatt kommer med krav som fremstår som urimelige, mener vi at det er kommunens ansvar å rydde opp.

Hvis forhandlingene stopper opp, har kommunen rett til å skjære gjennom. Hvis det bare gjenstår et fåtall grunneiere som ikke tillater løypekjøring over sin grunn og som dermed gjør det umulig å få på plass en helhetlig løypeplan, har kommunen hjemmel til å gi inngrepsløyve etter Friluftslovens § 35. Da kan løypelaget preparere spor allerede i vinterferien uten å vente på enighet med de siste grunneierne.

Et slikt vedtak må imidlertid treffes raskt. Vinteren er kort og snøen er dyrebar. Et inngrepsløyve har ingen verdi om det først kommer i april. Som hyttekommune med flere hytteeiere enn egne innbyggere (og flere eiendomsskatteytere med fritidsbolig enn helårsbolig) har kommunen et ansvar for å få på plass et godt tilbud til hyttefolket. – Vi håper naturligvis at dialogen skal føre frem, for et godt forhandlingsresultat som begge parter er tilfredse med vil alltid være det beste, presiserer Bringsvor. – Men om forhandlingene ikke fører frem, er det viktig å vise handlekraft og løse problemet med en gang, for en langvarig konflikt er jo det verste som kan skje for begge parter.

Alternativet til å vedta et inngrepsløyve, er å utarbeide en reguleringsplan for løypenettet og ekspropriere retten til løypekjøring. Dette er imidlertid en ressurs- og tidkrevende prosess. Det er også en dårligere løsning forbåde kommunen og hytteeierne, og ikke minst for grunneierne.

Norsk Hyttelag følger dialogen mellom kommunen, løypelaget og grunneierne. – Vi er klare til å bistå dersom den dialogen som nå er i gang ikke fører frem, sier Audun Bringsvor, som tilføyer at de også følger lignende saker i andre hyttekommuner i vinter.

Hjartdal kirke. Foto: Bjoertvedt. CC BY



 
<< Forrige        14 av 78        Neste >>
 
 
 
 
 
© 2013 Norsk Hyttelag
Webutvikling av: Assist2net