Fritidsboliger bør slippe eiendomsskatt

Norsk Hyttelag kritisk til firkantet regelverk

 
Siden 2006 har det vært mulig å kreve eiendomsskatt for fritidsboliger, og Norsk Hyttelag ser at stadig flere kommuner benytter seg av muligheten. Noen kommuner har greid å unngå konflikter og misnøye ved å bruke sunn fornuft og godt skjønn, mens andre har kjørt på med urimelige sjablongregler og sonefaktorer som fører til sterke konflikter og mye uro.

Stranda kommune

Ordfører Jan Ove Tryggestad i Stranda kommune– Stranda kommune fant ut at alle kommunens boliger skulle takseres til 12 000 kroner per kvadratmeter, mens hyttene skulle takseres til 24 000 kroner, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. Hvorfor hyttene koster dobbelt så mye, har de ikke greid å forklare. Riktignok viser de til en omfattende kartlegging, men de nekter å gi innsyn i det statistiske underlaget. I tillegg er det en allmenn oppfatning i kommunen om at de har sammenlignet nye og påkostede hytter med gamle, nedslitte eneboliger.

Det er ikke bare hyttefolket som mener eiendomsskatten i Stranda er urettferdig. Avisa Sunnmøringen gjengir en spørreundersøkelsen gjennomført av Opinion-Perduco og Norstat på oppdrag fra Norsk Hyttelag, som viser at to av tre Stranda-innbyggere mener at Stranda-skatten er urettferdig. – Vi i Norsk Hyttelag er glade for at vi får en så overveldende støtte fra både innbyggere og næringsliv i Stranda, sier Bringsvor til Sunnmøringen.

Hjartdal kommune

Hjartdal kommuneI Hjartdal kommune ble også eiendomsskatten innført med en blanding av sjablongbaserte kvadratmeterpriser, sonefaktorer og andre justeringsfaktorer. I tillegg benyttet kommunen seg av et smutthull i lovverket som gjorde det mulig å gå direkte fra 0 til 3,9 promille, nesten det dobbelte av lovens normalkrav om en endring på maks 2 promille per år.

– Det verste med reglene i Hjartdal, var at hytteeierne fikk høyere kvadratmeterpris OG sjablongtillegg for beliggenhet på toppen, sier Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – Vi fant raskt flere eksempler på hytter som kommunen hadde taksert til langt over dokumentert markedspris.

I Hjartdal lyttet de imidlertid til både hyttefolket og kommunens egne innbyggere. Etter et møte med Norsk Hyttelag og et par lokale hyttevel den 18. mars, lovte ordfører og eiendomsskattesjef å gå nøye gjennom alle klager og komme opp med en løsning allerede før påske. Og allerede den 9. april besluttet Hjartdal kommune seg for å stanse hele eiendomsskatten.

Firkantet regelverk

Fritidsboliger bør slippe eiendomsskattDet er et demokratisk problem når en kommune med dårlig økonomi bestemmer seg for å velte den økonomiske belastningen over på hytteeierne. Hytteeierne har ingen stemmerett i kommunen, og har ikke ansvar for kommunens trange økonomi eller mulighet til å påvirke politikken gjennom valg. I tillegg bruker hytteeierne bare en svært liten del av kommunens tjenestetilbud; stort sett begrenset til bruk av kommunale veier og legevakt.

Noen kommuner prøver bevisst å utnytte hytteeierne. – Det klart verste eksempelet hittil er Frogn kommune hvor politikerne har bedt om en utredning av inntektspotensialet ved en eiendomsskatt som KUN rammer fritidsboliger, klager Audun Bringsvor. – Rådmannen svarer at reglene ikke tillatter en ren eiendomsskatt, men viser til måter disse reglene kan omgås på.

Det vanligste er likevel at kommunene og lokalpolitikerne ønsker å utforme et regelverk som både tar hensyn til lokale forhold og en rettferdig fordeling. Men reglene er utformet på en svært firkantet måte som fratar lokalpolitikerne selvstyre og muligheten til å bruke politisk klokskap og skjønn. Derfor er det ikke rart at konfliktnivået er så høyt.

I Stranda kommune forsøkte formannsskapet å rette opp noen av skjevhetene i takseringsreglene ved å differensiere skatteprosenten. Men dette forslaget ble raskt stoppet, fordi regelverket ikke tillater slik "forskjellsbehandling". – Det er helt utrolig at en kommune som faktisk ønsker å bruke politisk klokskap i en slik situasjon, ikke har nok selvråderett til å treffe et slikt vedtak, sier en engasjert Audun Bringsvor. – Disse reglene henger igjen fra før 2006 da det ikke var mulig å innføre eiendomsskatt utenfor bylignende områder. Både Norsk Hyttelag, Skattebetalerforeningen og Sivilombudsmannen har henvendt seg til Finansdepartementet om disse reglene uten å bli hørt. De første årene var svaret at det ikke var noe problem "foreløpig", og derfor ingen grunn til endringer. De siste årene er svaret at "reglene er slik" og at det ikke er noe å gjøre med.

Norsk Hyttelag krever endringer nå

Norsk Hyttelag krever nå at Regjeringen endrer regelverket slik at den enkelte kommune får muligheten til å velge en lavere skattesats på fritidsboliger enn på ordinære boliger. Dette vil gi en rekke fordeler i forhold til dagens ordning.
  • Kommunene får økt lokalt selvstyre
  • Kommunene får mulighet til å ta lokale hensyn
  • Mulig å unngå beskatning av skatteytere som ikke har stemmerett
  • Mulig å eliminere beskatning av hytteeiere når alle inntektene skal gå til skole eller eldreomsorg
  • Flytting av makt fra konsulentselskap som lager takseringsregler til politikerne
  • Kommunene kan velge å unngå dobbelbeskatning av innbyggere som har hytte i egen kommune
Firkantet regelverkNeste år innføres det dessuten nye regler som skal gjøre det enklere og rimeligere for kommunene å innføre eiendomsskatt. Ved å tillate kommunene å hente verditakster fra Skatteetaten, kan de spare millioner på å slippe å taksere hver enkelt bolig i kommunen. Problemet er at disse reglene ikke omfatter fritidsboliger, bare helårsboliger. Dermed må fritidsboligene fortsatt takseres på den dyre og kostnadskrevende måten med sjablongregler og fysisk befaring. Og med ulike takseringsregler for bolig og fritidsbolig, er det lite håp om at konfliktnivået skal bli mindre i årene fremover.

– Ved å endre reglene i tråd med vårt forslag, faller hele problemet med to takseringsregler bort, avslutter Norsk Hyttelags Audun Bringsvor. – I tillegg får kommunene mer frihet til å gjøre godt politisk håndverk, samtidig som de slipper å bruke hele skatteinntekten på eksterne konsulenter og takstmenn.

– Nå er vi veldig spente på om vi får regjeringspartiene med oss på denne endringen, sier daglig leder Stein Wettergreen i Norsk Hyttelag. – Det er en endring med svært mange fordeler og egentlig ingen ulemper, men vi vet jo at byråkratiet maler sakte i Norge.

– Vi er likevel optimistiske og tror at Norsk Hyttelags forslag kan bli vedtatt, i alle fall når vi leser dette blogginnlegget, avslutter en smilende Wettergreen.



<< Forrige        60 av 78        Neste >>
 
 
 
 
 
© 2013 Norsk Hyttelag
Webutvikling av: Assist2net