Hytteskatten redder kommunebudsjettene

 
Hva gjør politikerne når de ikke greier å få balanse i kommunebudsjettet? Kutter kostnader eller skattlegger alt som kan beskattes? Vår erfaring er at stadig flere velger det siste. Og da er det ofte hyttefolket som ender opp med regningen.

Hyttefolket får regningen

Hva er eiendomsskatt


Eiendomsskatten er en av de eldste skatteformene her i landet, og vi finner dokumentasjon for slik skatt helt tilbake til 1661. Til sammenligning ble arveavgiften innført i 1792 og inntektsskatten først i 1882.

Eiendomsskatt er en sikker inntekt for det offentlige fordi det er en skatt på fast eiendom som det naturligvis er vanskelig å flytte på. Men skatten kan virke urettferdig fordi den ikke tar hensyn til betalingsevne hos eieren, særlig i Norge hvor det er vanlig å eie sin egen bolig.

Dagens eiendomsskatt


Eiendomsskatten slik vi kjenner den ble innført ved skatteloven av 1911. Da fikk kommunene lov til å kreve inn skatt på verker og bruk (næringseiendom). Bykommunene kunne også skattlegge boligeiendom i "bymessige strøk". Fra 1960 fikk også landkommunene lov til å skattlegge boligeiendom, men fortsatt bare i "bymessige strøk". Bakgrunnen for at skatten var begrenset til bymessige strøk, var at den skulle dekke ekstrakostnader ved fast veidekke, gatelys, kollektivtransport og lignende.

Ved en lovendring i 2006 ble det gitt generell anledning til å skattlegge alle eiendommer i kommunen, selv om skatten ikke skal gå til å dekke konkrete felleskostnader knyttet til disse eiendommene.

2007 var dermed det første året hvor også hytteeierne måtte betale eiendomsskatt. Siden den gang har antall kommuner med eiendomsskatt steget fra 272 til 341 (tilsvarende 80 prosent av landets kommuner). Antall kommuner med "hytteskatt" (eiendomsskatt i hele kommunen) har passert 200.

Demokratisk underskudd


I 2007 tok Sivilombudsmannen opp spørsmålet om eiendomsskatt på hytter kunne være i strid med demokratiske prinsipper. Hytteeierne har ikke stemmerett i hyttekommunen, og kan verken påvirke nivået på velferdstilbudene i kommunen eller hvordan disse skal finansieres. Etter en grundig gjennomgang av Finansdepartementet ble saken stilt i bero, men Sivilombudsmannen åpnet for å ta opp saken på nytt på grunnlag av en konkret sak.

Utdatert regelverk


Da skatteområdet ble utvidet til å omfatte boliger utenfor bymessig strøk i 2006, virker det som om departementet ikke tenkte over at loven nå også ville omfatte fritidsbolig. Loven krever derfor full likebehandling av helårsbolig og fritidsbolig, selv om dette er helt ulike eiendommer som omsettes i helt ulike markeder.

Siden den gang har kommunene brukt enorme ressurser på å lage regler for taksering av eiendommer og på fysisk befaring av hver enkelt eiendom. Sør-Aurdal kommune i Valdres innfører eiendomsskatt i 2015. Mesteparten av inntektene, heler 45, millioner kroner, går til et eksternt konsulentselskap som har stått for takseringen.

Kommunalt selvstyre


Selv om kommunen selv fastsetter sine skatteområder, takseringsregler, bunnfradrag og lignende, ender de fleste med et system basert på sjablongmessige kvadratmeterpriser, geografiske sonefaktorer og justeringer basert på skjønnsmessig standard.

Men kommunen har ikke mulighet til å differensiere skattesatsen for å ta hensyn til at hyttefolket bruker kommunens tjenester (som skole og eldreomsorg) i mindre grad enn egne innbyggere. Det fikk Stranda kommune erfare da formannsskapet i 2013 forsøkte å redusere skattesatsen for fritidsboligene. Fylkesmannen erklærte forslaget ulovlig, og rabatten ble fjernet. Men da Stranda kommune takserte boligene til 12 000 kroner per kvadratmeter og hyttene til 24 000 kroner per kvadratmeter, var det fritt fram.

Etterlenget forenkling


Fra og med skatteåret 2014 kan kommunene velge å bruke skatteetatens boligverdi som grunnlag for eiendomsskatten. Det sparer kommunen for store kostnader til taksering. Like viktig for kommunen er det at klager på taksten håndteres av skattemyndighetene sentralt i stedet for kommunen.

Problemet med denne forenklingen er at boligverdi bare foreligger for primærbolig. Hytter må med andre ord takseres på samme måte som før.

For en kommune med få hytter vil det koste uforholdsmessig mye å utarbeide egne takseringsregler for fritidsboligene. For en kommune med svært mange hytter, ser vi at en ofte velger taksering av både bolig og fritidsbolig "når en først er i gang". Dette betyr at den etterlengtede forenklingen ikke har den ønskede effekt.

Mer forskjellsbehandling


Når vi spør kommunene som har valgt å gjennomføre full taksering også for boliger, sier de nesten alltid at en slik taksering gir høyere takster - og dermed høyere skatteinntekter - enn å bruke skatteetatens boligverdi. Selv om takseringen er dyrere, vil altså kommunen "tjene inn" kostnadene gjennom høyere skatteinntekter.

Men dette betyr jo at de kommunene som velger boligverdi på bolig og taksering av fritidsbolig, driver systematisk forskjellsbehandling. Da får vi hytteeiere konsekvent høyere takster enn de fastboende, og må betale mer i eiendomsskatt.

Vi i Norsk Hyttelag har stor sympati for de fattigste kommunene som ikke har andre muligheter enn eiendomsskatt for å få balanse i budsjettene, og vi har også forståelse for at hyttefolket må være med å ta sin del av kostnadene. Men vi forventer at kommunene som velger å innføre slik skatt, gjør det med et minimum av rimelighet og klokskap.

Vi kan ikke leve med at kommuner lar hyttefolket ta mesteparten av regningen for å holde liv i grendeskolene, bygge ut eldreomsorgen eller finansiere et stort byråkrati på rådhuset. Kommunen har mulighet til å velge moderate takseringsregler for hyttene som gir en rettferdig fordeling av skattebyrden mellom fastboende og hyttefolket. Når en kommune velger å legge skattegrunnlaget helt opp til markedsverdi - til og med høyere enn markedsverdi - kan det bare skyldes grådighet eller manglende forståelse for samspillet mellom hyttefolket og vertskommunen.

Loven må endres nå!


Norsk Hyttelag har foreslått en lovendring hvor kommunene får lov til å frita fritidsbolig for eiendomsskatt. Da kan en hyttekommune velge å skjerme hyttegjestene fra å betale for ny skole eller bedre eldreomsorg, og samtidig slippe unna dyr taksering.

<< Forrige        25 av 78        Neste >>
 
 
 
 
 
© 2013 Norsk Hyttelag
Webutvikling av: Assist2net